Et utdrag fra artikkelen om Anand Mehrotra i bladet Visjon (oktober 2017)

Det bevisste sinnet kan bli oppmerksom på mesteparten av den informasjonen som er tilgjengelig hos det ubevisste sinnet. Gjennom din egen bevissthet finner du alle svarene. Ved å trenge igjennom våre egne overbevisninger og det vi tar for gitt, kan vi bevege oss mot et punkt der vi erfarer en mer integrert sammenheng og mening om hvem vi er og hvorfor vi er her.

Når vi søker mot et endelig mål, så søker vi kun gjennom sinnet. Sinnet forstår virkeligheten basert på tid. Når vi betrakter oss selv bør vi forstå at det er en prosess, som ikke har et endelig mål, ingen endelig opplysning. Vi vil med en bevisstgjøring oppleve begynnelsen på det virkelige liv. Selvrealisering vil bli en oppvåkning til vår iboende intelligens. Dette bringer oss mer og mer i kontakt med vårt egentlige selv.

På søken etter selvrealisering kan man lengte etter et bevissthetsskifte, men det eksisterer alltid. Vi trenger ikke å lete etter det. Letingen ville bety at vi opplever lidelse av å ikke være på riktig sted.

Dette er et paradoks i arbeidet med personlig og spirituell utvikling, at så lenge vi strever for å komme til målet, vil man aldri komme til målet siden man er i en streben. Det handler om å gjøre dette uanstrengt. Man må fortsette å trene på å ta de rette beslutningene til man når en tilstand der det ikke er noen beslutning men der det er en uanstrengt flyt av intelligens som skjer.

Vi kan trenger litt disiplin for å gjøre ting vi ikke har lyst til å gjøre. Så i begynnelsen, siden sinnet og nervesystemet er under press, trenger vi litt disiplin. Fysiologien vår gjør at vi trenger disiplin. Men så må psykologien nå et punkt der disiplinen avtar, og kjærligheten tar over. Man beveger seg fra disiplin til overgivelse. Da faller man over i kjærligheten. Anstrengelse er kun nødvendig for å nå et nivå av uanstrengthet.

Man møter seg selv helt og fullt i stillheten. Smerte og frykt vil du alltid møte siden de er en del av det å være menneske. Du trenger å møte og akseptere din indre tristhet og frykt. Og du må se den i all sin nakenhet, uten masker, ytre distraksjoner eller ved å flykte. Når vi ser innover, vil vi se at mye av det vi har tillagt mening, som vi har holdt fast ved, er meningsløst.

Alt som noen gang vil eksistere, er allerede her. Alt er allerede her og nå. Bevissthetens uendelighet eksisterer i oss allerede. Universets enhetlige uendelighet fragmenteres i møte med vårt nervesystem. Derfor oppfattes virkeligheten også av oss som fragmentert. Når vi beveger oss i retning av øyeblikkets uendelighet, vil nervesystemet ofte reagere. Derfor vil det være hensiktsmessig med meditasjon eller utvalgte pusteteknikker og bevegelser. Hele vår organisme må være med på veien. Ofte har vi intensjonen, men kropp-sinn-organismen støtte den ikke. Redskapene kan gjøre at pusten vår, nervesystemet og fysiologien støtter intensjonen vår.

Dette er helt klart en global bevegelse. Som enkeltmenneske må vi være en del av løsningen og bli bevisst at vi er del av et sammenvevet hele. Du som enkeltperson er viktig. Det er ikke lederne som vil skape de virkelige endringene, de må komme fra hver og en av oss. Svarene finnes i oss selv.